Norsk kultur har mange definisjoner. Det er mange fellestrekk i nordmenns verdier, kunnskaper og vaner, og samtidig er det også store forskjeller. Forskjellene kan ha noe med geografi, alder, sosiale og økonomiske forhold å gjøre. Vi kan finne ulike kulturer blant ungdom og eldre. En person på 18 år har for eksempel ulike verdier i forhold til en på 60 år.
Samfunnet endrer seg stadig, og dermed forandrer kulturen seg også. Nordmenns levemåte på 1950-tallet er helt ulikt det den er i dag. På 1950-tallet hadde ikke nordmenn tilgang til fjernsyn og sosiale medier, og verden kunne føles mye større enn det den gjør nå. Fjernsyn og medier påvirker også norsk kultur. Her på Forskerbasen.no ser vi nærmere på hva som påvirker norsk litteratur og kultur!
Et flerkulturelt samfunn
I nyere tid har Norge blitt et flerkulturelt samfunn. Den store innvandringen har også hatt påvirkning på den norske kulturen. Det begynte å komme flere og flere innvandrere fra 1970-tallet. Innvandrere har påvirket den norske kulturen gjennom språk, mat og sin egen kultur fra hjemlandet. I dag finner vi for eksempel flere restauranter som tilbyr utenlandsk mat i Norge.
I dag prioriterer nordmenn både jobb og fritid like mye. Nordmenn i dag bruker også mye penger på bolig og interiør. Norge er, i likhet med mange andre land, opptatt av å synes i utlandet, f.eks. når det kommer til sport. Den norske kulturen er å være stolt av norske idrettshelter. Det norske styresettet har også gjort at nordmenn er opptatt av likhetsprinsipper.
Norsk litteratur i fokus
I likhet med den norske kulturen, har også norsk litteratur endret seg. Da Norge var under dansk styre (1537–1814), ble litteraturen i Norge omtalt som «den norsk-danske felleslitteraturen». Petter Dass var sentral i litteraturen på 1600-tallet med sin religiøse diktning. Dorothe Engelbretsdatter dukket også opp som den første kvinnelige forfatteren. I opplysningstiden kom Ludvig Holberg på banen som den fremste forfatteren.
Rundt 1814 sto ikke norsk litteratur så veldig sterkt, men Henrik Wergeland kom på banen rundt 1830 med sine lidenskapelige dikt, og dermed var romantikken kommet til Norge. Det nasjonale gjennombruddet kom etter 1840, og vi finner Johan Sebastian Welhavens dikt som omhandler norsk folketro. Ivar Aasen begynte også å studere landets bygdedialekter. Vi ser nærmere på norske forfattere og norsk litteratur!
Det moderne gjennombruddet
Det moderne gjennombruddet handlet om samtida. På denne tiden var det Bjørnson og Ibsen som var sentrale, og med sin litteratur setter både Bjørnson og Ibsen aktuelle problemer på dagsordenen. På slutten av 1880-tallet blir litteraturen mer naturalistisk. Fra 1885 får naturalistiske tendenser større gjennomslag. Naturalismen brer seg på et positivt vitenskapsideal som demonstrerer et menneskesyn som legger vekt på arv og miljø.
Senere var det mulig å skille mellom to typer naturalisme: Objektiv naturalisme og subjektiv naturalisme. Målet med objektiv naturalisme er å avbilde samfunnsforholdene så objektivt som mulig. Subjektiv naturalisme stammer fra forfatterindividet, og er omdannet i bomhemkretsens bud om at en skal skrive sitt liv. I Amalie Skrams firebindsverk Hellemyrsfolket (1887–1889) finner vi den mest objektive sosiale avbildningen, som også er et hovedverk i skandinavisk naturalisme.
Okkupasjonstiden 1940–1945
Litteraturen under krigen ble naturlig nok påvirket av den nazistiske sensuren. Både forlag og forfattere begynte med selvsensur, selv om forfattervirksomheten fungerte noenlunde som normalt. I 1941 ble det lagt forbud mot all litteratur som nazistene ikke likte. Forordningen ble kalt «vern om norsk bokheim». Det ble også satt inn nazistiske ledere på de store forlagene som resulterte i at flere forfattere gikk i boikott.
Litteraturen fra 2000-tallet
Fra 2000-tallet har det blitt mye mer vanskelig å skrive om hendelser og temaer som vi kan kjenne oss igjen i hverdagen. Dette være seg selvbiografier og virkelighetslitteratur. Kjente forfattere som Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjort har vært bærebjelker i Norsk litteratur på 2000-tallet. Interessen for norsk litteratur har også økt i utlandet og er oversatt til flere språk.